Kjære John jeg må skrive til deg nå Kjære John og jeg tror du vil forstå Jeg har lovet deg å vente og jeg mente hvert et ord Det går ikke alltid slik som du tror
Kjære John Jeg har lenge vært deg tro Kjære John for jeg trodde på oss to Men nå har det vart for lenge, Kan du huske hva du sa ? Alt du lovet meg da du skulle dra
Kjære John Jeg har funnet meg en venn Kjære John når du kommer hjem igjen er din beste venn min kjære Ja, det ble jo bare sånn Takk for alt som en gang var Kjære John
Hvis jeg fikk en krone for hver gang jeg gråt for hver gang du narret og løy Da hadde jeg rikdom men ble lei og sær jeg var rik men en fattig millionær.
For penger kan kjøpes de ting jeg vil ha men sorgfulle hjerter kan ei kjøpes fra hvis jeg fikk en krone for hver gang du var kjær var jeg rik men en fattig millionær.
Hvis jeg fikk en krone for hver en ensom natt for tanken på deg du min skatt min lomme fikk penger men hjertet besvær jeg gikk rundt som en fattig millonær.
For penger kan kjøpes de fineste ting men ikke ditt hjerte og ikke din ring hvis jeg fikk en krone når jeg bar besvær var jeg rik ja en riktig millionær
Hvis jeg fikk en krone for tårer som rant for hver gang du var lei og forsvant da hadde jeg penger som blader på trær jeg var fattig, en ekte millionær.
For man kan ei kjøpe en venn for en slant og her er det likhet for riking og fant hvis jeg fikk en krone for hver gang du var kjær var jeg rik, men en fattig millionær Innspilt av Rune Johnsrud
Titt og ofte må jeg tenke på den skjønne barndomstid, den tid som svant så altfor hurtig hen, den gang jeg som liten gutt var lykkelig og glad og fri, men den tiden kommer aldri mer igjen.
Refr Det er det samme hvor jeg drar, jeg minnes mor og far, og hjemmet der hvor søskenflokken bor, hver en morgen, middag, kveld, min tanke følger av seg selv til mitt kjære barndomshjem langt mot nord.
Aldri glemme kan jeg dagen da jeg hjemmet mitt forlot, og reiste til et sted langt bort i vest. Kameratene de kom til meg og avskjedstalen sa: Borte bra, men hjemme er nok aller best.
Refr.: Det er det samme hvor jeg drar…
Og min gamle far og mor de begge to i døren sto og under tårer et farvel kom frem. Jeg får aldri se dem mere i livet her på jord, de er begge vandret til et bedre hjem.
Refr Det er det samme hvor jeg drar, jeg minnes mor og far, og hjemmet der hvor søskenflokken bor, hver en morgen, middag, kveld, min tanke følger av seg selv til mitt kjære barndomshjem langt mot nord.
Farvel Jimmy farvel farvel Jimmy farvel jeg venter min venn til vi sees igjen farvel Jimmy farvel.
Vinden som suser i svaiende trær hvisker så ømt at han har meg så kjær, Tidens små ur teller dager som går må jeg da vente til det blir vår.
Farvel Jimmy farvel farvel Jimmy farvel jeg venter min venn til vi sees igjen farvel Jimmy farvel.
Han har reist langt for å komme igjen nå kan jeg kjenne han er her, min venn. Livet er skjønt, men så drar han en kveld. Reiser du Jimmy, min Jimmy farvel.
Farvel Jimmy farvel farvel Jimmy farvel jeg venter min venn til vi sees igjen farvel Jimmy farvel. Innspilt av Gro Anita Johansen
Støvler og hatt og lasso. Hesten den er av tre. Men i sin drømmeverden, rider han flott avsted Mors egen lille Pelle, drømmer om præriens land. Barsk som en ekte cowboy, i Indianer land.
Refr: En liten cowboy på sin hvite hest. En liten cowboy på sin ferd mot vest. En liten cowboy og hans beste venn. Rir nå i drømmer over prærien.
Under en hvitstrakt himmel, flammen er rød i vest. Rider den lille, cowboy, trett på sin hvite hest. Hesten har travet lenge over et vidstrakt land. Hovene slår mot marken, støvet av præriens sand.
Refr: En liten cowboy på sin hvite hest. En liten cowboy på sin ferd mot vest. En liten cowboy og hans beste venn. Rir nå i drømmer over prærien.
Milevidt Egger prærien, farefullt foran dem. Når skal en liten cowboy, noen gang finne frem? Stjerner er tent på himmelen, snart er det natt min venn. La nå din hest få hvile, til det blir dag igjen.
Refr: Refr: En liten cowboy på sin hvite hest. En liten cowboy på sin ferd mot vest. En liten cowboy og hans beste venn. Rir nå i drømmer over prærien. En liten cowboy - Med sin hatt på snei. Rir nå i drømmer over dal og hei. Innspilt av Espen Hagen Olsen
Mor hvor du er kjærlig mor hvor du er god aldri aldri noen bedre meg forsto Du kan tørre tårer du kan tenne smil lindre alt som sårer drepe angst og tvil.
Aldri kan jeg glemme angsten i ditt blikk og den milde stemmen som til hjertet gikk du lærte meg å bede du 1ærte meg å tro på din bønn jeg bygger himmelens perlebro.
Hvor jeg ønsker takke deg for alt du mor men jeg makter ikke fattig blir hvert ord i mitt hjertes tanker de forsto du mor du den aller beste på vår vide jord.
Når du en gang hviler og din dag er endt enn jeg ser deg smiler til meg mildt og kjent alle dine bønner alle dine ord vil stå vakt omkring meg minne meg om mor.
Mor hvor du er kjærlig mor hvor du er god aldri aldri noen bedre meg forsto, du kan tørre tarer du kan tenne smil lindre alt som sårer drepe angst og tvil.
Han har stått der ved sin ambolt gjennom mange lange år Det har vekslet gjennom tiden mellom bra og trange kår Han har bygd den gamle smia den er egne henders verk fra den tida han var ung og glad og sterk
Den gamle smeden slår så jevne faste slag en taktfast rytme i den lange arbeidsdag
De var bare to i starten og han tjente ganske bra Men hans fire sønner vokste opp, og reiste hjemme fra Han stanser litt og lytter ser en lerke i det fri mens en tåre får hans øye til å svi
Den gamle smeden slår igjen med faste slag en taktfast rytme i den lange arbeidsdag
Det verker i hans armer og han orker ikke mer Han er gammel og alene der han opp mot himmelen ser Ilden slukner i sin esse og han legger hammeren ned så får smia også ligge der i fred
Den gamle smeden han har slått de siste slag han ser slutten på sin lange arbeidsdag Innspilt av Espen Hagen Olsen
Jeg minnes den gang da jeg forlovet ble det var en aften i 1843 og aldri har jeg hatt en sådan herlig natt og mine minner gjemmes som en kostbar skatt.
Så kom den dagen jeg skulle reise ut reise ut, ja på en tre års tur. Det var så vondt da vi skiltes der på land Jeg skulle ut på den store ocean.
Mange brev jeg sendte til min venn Og enda flere har jeg fått igjen. Det lå en hilsen i hver en liten havn, Det sto kom hjem til meg og hvil deg i min favn.
Så kom den tid da jeg skulle reise hjem - reise hjem til til bryllup med min venn, men et hinder kom i veien for vår plan det kom et brev med en svart, forseglet rand.
Jeg åpnet brevet og leste hva det sto fra en som kjente hun som var meg evig tro. Min kjære hadde funnet hvile i sin jord jeg kjente hjerte briste av en sorg så stor.
Jeg minnes den gang som jeg forlovet ble det var en aften i 1843. og aldri har jeg hatt en siden herlig natt og mine minner gjemmes som en kostbar skatt ja mine minner gjemmes som en kostbar skatt. Innspilt av Rune Johnsrud
At det er grått i åsen det er et dårlig tegn da sitt han Peder inne i fall det sku bli regn han sitt og klagar været med lua på sitt kne for han har lenge tenkt på å høgge vinterved
Nå er det alt september og grana står på rot og skålen den er skrapa og pipa fyllt av sot Han trommer litt i bordet og da er’n Peder harm så spør han Karoline om kaffekjelen er varm
Men hu har dårlig humør og sier kænn du sjå at skigarn driv og dætt ned, og fjøset står på skrå Nå kan du finne hammarn og spikre på et bord som løsne ut om veggen i februar i fjor
Han klør seg litt bak øret og da er’n Peder sint og gjorde en rett og riktig slo’n alt i knas og flint og da han sto bak låven han brukte næbb og hønn og sparket hæl ei høne som gikk og nappe kønn
Slik står det tell i væla at om vi enn er små finnes alltid noen mindre som vi kan hakke på det gjeld å vara konge og herske i si væl så får det heller våges med skade på vår sjel Innspilt av Espen Hagen Olsen
Helsa hem til mamma helsa hem og sej forlåt at jag ei har skrivit men alt går bra med mej.
Helsa hem til mamma det er alt för länge senn men säkert ska vi ses for jag kommer hem igen.
Jag var en ung og glad pojk den tid jag var häsmma - tiden for Statene men nu sitter jag her en trött og sliten mann.
I dag kom brevet från söster och hon skriver: ”Janne kom hem mamma er gammal och ensam nu hun frågar varje dag äfter dej Hennes enda önska är att få se sin lille pojke igen bara en gång til så kom hem.
Jeg har inga pengar men nu vet jag att jag måste dra hem å jag ska klara det på ett vis ocj jag skriver.
Helsa hem til mamma helsa hemme och sej forlåt att jag ei har skrivit men alt går bra med mej. Helsa hem til mamma det er alt för länge senn men säkert ska vi ses for jag kommer hem igen. Innspilt av Rune Johnsrud og Anette Løvtangen
Hun fødtes en hostkveld i skogen, i skjær av et flammende bål. Velsignet av fantefolks eder, i lyset av blinkende stål.
Hun svøptes i fattige pjalter, og sovnet inn hos sin mor, mens leiet var redet av mose og regn på den høstkalde jord. Da solen forsvant gjennom baret, var Fant Sonjas mor sovnet av, en svarthåret mann og en unge var følge til fantkvinnens grav. Så vandret de to mot sin skjebne, han dreptes i slagsmål en vår, men Sonja fikk lov til å leve og så fikk hun bygdefolks kår. Årene gikk, hun ble voksen. På Kristus hun lærte å tro, av husbondens sønn ble hun elsket, mot livet hun lekte og lo. Men jaget ble hun uten skånsel, fra lykken i husbondens hus, til glede for presten og folket, falt Fant Sonjas gleder i grus. Hun døde forslått av den lykke, som bygdefolks kår henne gav, og barnet hun bar under hjertet, fikk hvile i Fant Sonjas grav.
I det fjerne jeg skuer et underbart syn som griper mitt hjerte med makt for jeg skuer det gamle ærverdige kors hvor på synderes dødsdom ble lagt.
Refr.: Til det gamle ærverdige kors til det mektige kors vil jeg fly og på kne ved dets blodstenkte fot søke nåde og frelse på ny.
Dette gamle ærverdige kors stråler fram med en skjønnhet så underfull stor for på dette jeg skuer Guds kjærlighet stor den sprer lysglans og fred over jord.
Refr.: Til det gamle ærverdige kors …
Dette gamle ærverdige kors bar en gang min synd og min skyld og min skam med forbannelsens vredesky over seg bar dette kors Guds uskyldige lam.
Refr.: Til det gamle ærverdige kors …
Dette gamle ærverdige kors skal for meg tenne lys midt i dødsskyggens natt for Guds domstol en gang og i Evighets klang skal det være min hjelp og min skatt.
Refr.: Til det gamle ærverdige kors til det mektige kors vil jeg fly og på kne ved dets blodstenkte fot søke nåde og frelse på ny.
