Ved en liten fiskehavn (J.C. Eriksson – A. Sigvaldsen)
Universal Music
Ved en liten fiskehavn lå en liten restaurant og ved bordet der i hjørnet satt en kvinnne og en mann som de eneste på jord der de hvisket ømme ord, begge hadde funnet lykken, og to hjerter sto i brann Til musikkens myke toner bød han henne opp til dans og hun lo mot han i glede la sitt varme kinn mot hans Mannen fra det store havet har igjen satt fot på land han har funnet det han søkte i en liten fiskehavn
Ved en liten fiskehavn lå en liten vakker strand der de sammen vandret langsomt i en stille sommerkveld og i nattens milde vind under månens bleke skinn gir han henne avskjedskysset som et minne til farvel Og når morgensolen lyser glir en skute ut fra land der på stranden ser han henne vinke til sin seilermann Men fra hennes mørke øyne triller store trårer ned der hun står igjen alene ser sin kjære dra avsted
Ved en liten fiskehavn lå en liten restaurant og ved bordet der i hjørnet satt en pike for seg selv og hun ventet på en mann som nå burde nådd til havn men hun ventet der forgjeves han gikk aldri mer i land Gjennom storm og uvær styrte han sin siste lange ferd mot den venn han visste ventet på det før bestemte sted men av havets ville krefter ble den lille båt dratt ned på det mørke salte vannet skal han aldri seile mer
